Kjenn kunden din – unngå å bli misbrukt av kriminelle
Hvitvasking av penger og terrorfinansiering er ikke lenger bare bankenes eller politiets ansvar – det er et samfunnsproblem som undergraver rettsstaten, svekker institusjoner og truer tilliten til økonomien. I denne virkeligheten er det viktigere enn noensinne å kjenne kundene sine. Med ny innsikt og teknologi har KYC blitt et forretningskritisk verktøy.
Et omfattende samfunnsproblem
I dag ser vi i økende grad at kriminelle bruker juridiske fasader som selskaper, eiendom, regnskap og juridiske tjenester for å legitimere penger fra blant annet skatteunndragelse, svindel, korrupsjon og bedrageri. Ifølge FN kan opptil 5 % av verdens BNP knyttes til hvitvasking av penger.
Ifølge Økokrims trusselvurdering for 2024 er økonomisk kriminalitet nært knyttet til organisert kriminalitet. Over 80 % av kriminelle nettverk i Europa bruker lovlige selskapsstrukturer for å utføre ulovlige handlinger. Økokrim advarer om at kriminelle nettverk i økende grad infiltrerer den lovlige økonomien – fra eiendom og transport til finans og profesjonelle tjenester.
Konsekvensene av å vite for lite
Dårlig eller utilstrekkelig KYC-arbeid kan ha alvorlige juridiske, økonomiske og omdømmemessige konsekvenser. Rapporterende enheter som ikke implementerer tilstrekkelige kundetiltak risikerer ikke bare bøter og sanksjoner fra tilsynsmyndigheter – de kan også ubevisst bli brukt som verktøy i kriminelle nettverk, bidra til hvitvasking av penger og i verste fall miste tilliten til kunder, partnere og samfunnet.
Eksempler fra både Norge og EU viser at bedrifter som ikke har dokumentert kundetiltak i tråd med regelverket, har blitt bøtelagt med millionbeløp, mistet lisensene sine eller blitt gjenstand for politietterforskning. I tillegg kan varsler og kontroller utløse ressurskrevende etterforskning og negativ mediedekning – selv når bedriften i utgangspunktet har forsøkt å overholde regelverket.
Arbeid med hvitvaskingsbekjempelse handler derfor ikke bare om samsvar. Det handler om risikostyring, ansvar og å beskytte selskapets langsiktige omdømme og overlevelsesevne i et stadig mer krevende regulatorisk landskap.
Hva har regnskapsførere og advokater med dette å gjøre?
Kriminelle bruker ofte stråmenn – folk som fronter selskaper – eller såkalte «muldyr» som mottar og videreformidler penger uten å vite pengenes opprinnelse. Dette understreker hvor viktig det er å ha grundige kontroller av både selskaper og enkeltpersoner – selv når alt på overflaten virker legitimt.
Økokrim påpeker at profesjonelle aktører som regnskapsførere og advokater ofte brukes til å styrke legitimiteten til hvitvasking av penger. Ikke nødvendigvis fordi de selv er kriminelle, men fordi de er kjent med regelverket, nyter høy tillit og kan bidra til å gi transaksjoner og selskapsstrukturer et inntrykk av lovlighet.
Et eksempel på dette kan være en regnskapsfører som oppretter flere selskaper for samme klient. Selskapene fakturerer hverandre for tjenester som aldri blir levert, og som brukes til å flytte penger uten noen reell forretningsdrift. Regnskapet kan virke ryddig og ryddig, men bak transaksjonene ligger det svart arbeid.
På samme måte kan en advokat opprette klientkontoer og foreta pengeoverføringer på vegne av såkalte «internasjonale investorer». Midlene stammer fra kryptovaluta og kan ikke spores tilbake til legitime kilder, noe som gjør det mulig å skjule opprinnelsen og hvitvaske pengene gjennom tilsynelatende lovlige prosesser.
Hvorfor KYC er den første forsvarslinjen
Som forklart, er hvitvasking av penger ofte skjult bak tilsynelatende legitime selskaper og fagfolk som unnlater å stille kritiske spørsmål eller innhente nødvendig dokumentasjon – og som dermed risikerer å bli direkte eller indirekte involvert.
I dag krever regelverket at alle rapporteringsenheter, som regnskapsførere, eiendomsmeglere og banker, vurderer hver kunde basert på risiko. Jo høyere risiko – desto grundigere tiltak.
Sjekklister og avmerkingsbokser er imidlertid ikke nok. Effektivt AML-arbeid krever innsikt, kontekst og teknologi som gjør det mulig å avdekke mønstre, avvik og skjulte sammenhenger. Derfor utvikler ECIT et verktøy som løfter KYC fra en lovpålagt forpliktelse til en proaktiv og strategisk ressurs i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Mistenkelig aktivitet kan skjules i store mengder data – og det er derfor kundeansvarlige, compliance-ansvarlige og hvitvaskingsansvarlige trenger verktøy som gjør det mulig å fange opp det som virkelig betyr noe, til rett tid.
Teknologi som støtte – ikke en erstatning
Moderne teknologi spiller en nøkkelrolle i å styrke samsvar. Med analyseverktøy, strukturerte data og automatiserte varsler er det enklere å identifisere:
• Ulogiske eierstrukturer
• Transaksjoner som ikke samsvarer med forretningsbeskrivelsen
• Manglende eller avvikende økonomiske rapporter
Hos ECIT tror vi ikke på automatisering for automatiseringens skyld. Målet vårt er å forbedre – ikke erstatte – menneskelig dømmekraft. Når ansatte presenteres for relevant og strukturert informasjon på en enkel måte, øker både kvaliteten og effektiviteten i arbeidet deres.
For eksempel kan systemet automatisk hente oppdaterte eierdata, sjekke politisk eksponerte personer (PEP-er) og gjennomføre sanksjonssøk. Samtidig ligger ansvaret hos brukeren for å vurdere helheten og iverksette tiltak når det er nødvendig. Dette skaper en bedre balanse mellom compliance og forretningsdrift.
Hva løsningen egentlig tilbyr
For å håndtere KYC-arbeid effektivt i praksis, trenger bedrifter et verktøy som er både fleksibelt og robust – og som er utviklet i tråd med regelverk og et stadig mer komplekst trussellandskap.
ECIT KYC er en omfattende plattform utviklet i tråd med retningslinjene fra EU og FinancialAction Task Force (FATF), og dekker hele kundereisen:
• Identifikasjon og egenerklæring med eID
• Sanntidsscreening mot sanksjonslister, PEP-registre og reelle eiere
• Kundetiltak og forbedrede tiltak tilpasset risikonivået
• Risikovurdering av både individuelle kunder og virksomheten som helhet
• Dokumentasjon og arkivering i tråd med hvitvaskingsloven, tilpasset tilsyn og dialog med myndighetene
Plattformen er tilgjengelig i Norge, Sverige og Danmark, og brukes for tiden av over 450 bedrifter og mer enn 60 000 sluttkunder. For mange har ECIT KYC blitt et sentralt verktøy for å oppfylle rapporteringsforpliktelser – og for å bygge tillit hos kunder, myndigheter og partnere.
Til syvende og sist er spørsmålet enkelt: Vet du egentlig hvem kundene dine er? Og vet du hva du bør spørre om – før noen spør deg?
Praktisk sjekkliste – Kjenner du kunden din?
• Er kunden registrert i Brønnøysundregisteret (Norge), Foretaksregisteret (Sverige) eller CVR-registeret (Danmark)?
• Er kontaktpersonene og eierne reelle og tilgjengelige?
• Mange endringer i kundens styre, antall ansatte osv.?
• Har vi sjekket PEP-statusen og sanksjonslistene?
• Er egenerklæringen sendt inn, og samsvarer den med tilgjengelige data?
• Er vurderinger og dokumentasjon lagret i samsvar med AML-krav og klar for intern kontroll eller tilsyn?
• Er relevante kundetiltak implementert (eventuelt forbedrede tiltak)?
• Støtter regnskapet og virksomhetsbeskrivelsen den faktiske aktiviteten og formålet?
• Har vi vurdert og klassifisert kundens risiko?
Av Mikael Leckborn
